I faget
Religion og etikk har vi fått i oppgave å gjøre en drøfting rundt en etisk situasjon. Jeg valgte å drøfte om enkelte land er pliktige til å endre sin livsstil for å sørge for ei mer bærekraftig utvikling av miljøet.
FNs klimapanel regner det som mer enn 90 % sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 årene er menneskeskapte (miljostatus.no). Disse endringene skjer i et høgt tempo, og henger sammen med samfunnsutviklinga. Økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæra gjør at drivhuseffekten øker og middeltemperaturen stiger over hele kloda. Forbruket og transportbehovet øker og dette gjør at vi trenger stadig mer energi. Energien er ofte fra kilder som olje og gass. Det er spesielt utslipp fra fossile brensler som står for økinga av CO2-konsentrasjonen i atmosfæra.
Dersom hele verden skal legge opp til et slikt forbruksmønster som mange industrialiserte land har i dag, blir det ikke ei bærekraftig utvikling. Ei bærekraftig utvikling defineres som ei utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner får dekka sine behov. Dersom utnyttelsen av ressurser når et visst punkt, kan hele økosystemer bryte sammen og det kan føre til drastiske klimaendringer som at havnivået stiger og oversvømmer landområder, og til mer ødeleggende ekstremvær. Eksempler på dette er hetebølger der mange dør i varmen, orkaner som rammer bebyggelser som ikke tåler det. Det er de fattigste landene som rammes hardest av endringene. For eksempel forventer FNs klimapanel at mindre jord etter hvert vil egne seg til jordbruk i Afrika på grunn av tørke. Utviklingsland har også mindre ressurser til å takle endringene samtidig som de ligger i områder som er mest utsatt for endringene.
Den etiske situasjonen blir her: Har vi i de industrialisert landene plikt til å legge om vår livsstil for å unngå at klimaendringene rammer kommende generasjoner og verdens fattigste?
Pliktetikk er å ta utgangspunkt i om handlinger er i samsvar eller i strid med etiske normer og forpliktelser. Hva som oppfattes som normer er varierende, og derfor kan dette være et vanskelig standpunkt å ta. Det går for eksempel an å ta utgangspunkt i filosofen Immanuel Kants ”kategoriske imperativ”. Dette går ut på at vi skal tenke oss hva vi vil at andre skulle gjort i samme situasjon, og ikke bare prioritere oss sjøl. I dette tilfellet: dersom vi hadde bodd i et fattig land og slet med å fø familien, hadde vi ønsket at noen i et anna land skulle fortsette å opprettholde vår levestandard fordi det tjener til deres beste? Og hva mener vi hvis vi tenker oss at våre oldebarn og deres venner ville tenke om våre handlinger når de lever i en verden prega av ekstremvær og ikke minst av større forskjeller mellom de som er fattige og de som er rike? På den annen side, hvilke garantier har en for at det nytter å forandre utviklinga? Avhenger det hele egentlig av at politikerne gjør ”de store avtalene” som regulerer utslipp? Innenfor konsekvensetikk tas det utgangspunkt i hvilke mål vi har for handlinga og hvilke resultater vi regner med at de forskjellige handlingene vil føre til. Målet med å endre vår livsstil til ei bærekraftig utvikling er å ivareta kommende generasjoners behov og å hindre at levekårene til de som er mest utsatt blir enda dårligere. Men hvilke konsekvenser får dette for oss sjøl? Vi lever i og av naturen, samtidig som vårt samfunn baserer seg på et forbruk som er grunnlaget for mange arbeidsplasser. Mange kan altså stå i fare for å bli arbeidsledige eller måtte skifte jobb dersom vi legger om måten å leve på nå som samfunnet er bygd opp rundt det.
Det er vanskelig å komme til en konklusjon da dette handler om verdivalg. Hva setter vi høgest; egne behov utover de grunnleggende, eller andres grunnleggende behov? Som medmennesker har vi et ansvar for å ta vare på andre i tillegg til å ta vare på oss sjøl. Det må finnes en balanse mellom disse, slik at den enkeltes behov ikke går ut over andres muligheter til å få sine behov dekka. De som eventuelt mister sine jobber i en omrokkering, må det skapes nye arbeidsplasser til i områder som det trengs å fokusere på, et konkret eksempel er i forskningsarbeid som fokuserer på miljøutviklinga eller utvikling av mulighetene for gjenvinning i kommunene.
Kilder:
miljostatus.no
miljolare.no
Tro og tanke av Heiene, Myhre, Opsal, Skottene og Østnor
Her er en artikkel fra svenske wikipedia som gir ei oversikt over de forskjellige synene og forklarer hva bibelsyn er:
