"Faith healer" - The Sensational Alex Harvey Band

Siden helbredelse kom om som et tema i en time, kom jeg på en sang som heter Faith healer av The Sensational Alex Harvey Band til denne oppgava.



Her er deler av sangteksten:

"If your body's feelin' bad
And it's the only one you have
You want to take away the pain
Go out walkin' in the rain.
You watch the flowers go to bed,
ask the man inside your head
Your spirit never has to grieve
all ya got to do's believe
The faith healer
(...)
All ya got to do is feel
Your body's going to start to heal
The fingertips of holy fire
(...)
It don't matter what the doctor said
The healer man will sail away
(...)
Can I put my hands on you?"

Sangen handler om faith healing; helbredelse av sjukdom gjennom bønn eller andre religiøse eller spirituelle metoder. Troen på helbredelse forekommer i flere trossystemer, deriblant kristendommen. I Bibelen helbreder Jesus mange sjuke. I Markus 16, 17-18 står det blant anna: "De skal legge hendene på syke, så de blir friske." Håndspåleggelse nevnes i Faith healer: "Can I put my hands on you?".

Kilde:
http://en.wikipedia.org/wiki/Faith_healing
Bibelen
youtube.com

Bibelsyn

Her er en artikkel fra svenske wikipedia som gir ei oversikt over de forskjellige synene og forklarer hva bibelsyn er:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Bibelsyn

Her er to debattinnlegg i Aftenposten fra 2008 om abort.

Det første er skrevet av Eskil Skjeldal og heter "En Gud for de svake":

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2614956.ece

Det andre er en reaksjon på dette innlegget, er skrevet av Jens Saugstad, professor i filosofi ved UiO, og heter "Bibelens abortsyn":

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2635323.ece
Innleggene reflekterer forskjellige bibelsyn og hva slags betydning Bibelen har i abortdebatten.

Drøfting av etisk situasjon

I faget Religion og etikk har vi fått i oppgave å gjøre en drøfting rundt en etisk situasjon. Jeg valgte å drøfte om enkelte land er pliktige til å endre sin livsstil for å sørge for ei mer bærekraftig utvikling av miljøet.

FNs klimapanel regner det som mer enn 90 % sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 årene er menneskeskapte (miljostatus.no). Disse endringene skjer i et høgt tempo, og henger sammen med samfunnsutviklinga. Økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæra gjør at drivhuseffekten øker og middeltemperaturen stiger over hele kloda. Forbruket og transportbehovet øker og dette gjør at vi trenger stadig mer energi. Energien er ofte fra kilder som olje og gass. Det er spesielt utslipp fra fossile brensler som står for økinga av CO2-konsentrasjonen i atmosfæra.

Dersom hele verden skal legge opp til et slikt forbruksmønster som mange industrialiserte land har i dag, blir det ikke ei bærekraftig utvikling. Ei bærekraftig utvikling defineres som ei utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner får dekka sine behov. Dersom utnyttelsen av ressurser når et visst punkt, kan hele økosystemer bryte sammen og det kan føre til drastiske klimaendringer som at havnivået stiger og oversvømmer landområder, og til mer ødeleggende ekstremvær. Eksempler på dette er hetebølger der mange dør i varmen, orkaner som rammer bebyggelser som ikke tåler det. Det er de fattigste landene som rammes hardest av endringene. For eksempel forventer FNs klimapanel at mindre jord etter hvert vil egne seg til jordbruk i Afrika på grunn av tørke. Utviklingsland har også mindre ressurser til å takle endringene samtidig som de ligger i områder som er mest utsatt for endringene.

Den etiske situasjonen blir her: Har vi i de industrialisert landene plikt til å legge om vår livsstil for å unngå at klimaendringene rammer kommende generasjoner og verdens fattigste?

Pliktetikk er å ta utgangspunkt i om handlinger er i samsvar eller i strid med etiske normer og forpliktelser. Hva som oppfattes som normer er varierende, og derfor kan dette være et vanskelig standpunkt å ta. Det går for eksempel an å ta utgangspunkt i filosofen Immanuel Kants ”kategoriske imperativ”. Dette går ut på at vi skal tenke oss hva vi vil at andre skulle gjort i samme situasjon, og ikke bare prioritere oss sjøl. I dette tilfellet: dersom vi hadde bodd i et fattig land og slet med å fø familien, hadde vi ønsket at noen i et anna land skulle fortsette å opprettholde vår levestandard fordi det tjener til deres beste? Og hva mener vi hvis vi tenker oss at våre oldebarn og deres venner ville tenke om våre handlinger når de lever i en verden prega av ekstremvær og ikke minst av større forskjeller mellom de som er fattige og de som er rike? På den annen side, hvilke garantier har en for at det nytter å forandre utviklinga? Avhenger det hele egentlig av at politikerne gjør ”de store avtalene” som regulerer utslipp? Innenfor konsekvensetikk tas det utgangspunkt i hvilke mål vi har for handlinga og hvilke resultater vi regner med at de forskjellige handlingene vil føre til. Målet med å endre vår livsstil til ei bærekraftig utvikling er å ivareta kommende generasjoners behov og å hindre at levekårene til de som er mest utsatt blir enda dårligere. Men hvilke konsekvenser får dette for oss sjøl? Vi lever i og av naturen, samtidig som vårt samfunn baserer seg på et forbruk som er grunnlaget for mange arbeidsplasser. Mange kan altså stå i fare for å bli arbeidsledige eller måtte skifte jobb dersom vi legger om måten å leve på nå som samfunnet er bygd opp rundt det.

Det er vanskelig å komme til en konklusjon da dette handler om verdivalg. Hva setter vi høgest; egne behov utover de grunnleggende, eller andres grunnleggende behov? Som medmennesker har vi et ansvar for å ta vare på andre i tillegg til å ta vare på oss sjøl. Det må finnes en balanse mellom disse, slik at den enkeltes behov ikke går ut over andres muligheter til å få sine behov dekka. De som eventuelt mister sine jobber i en omrokkering, må det skapes nye arbeidsplasser til i områder som det trengs å fokusere på, et konkret eksempel er i forskningsarbeid som fokuserer på miljøutviklinga eller utvikling av mulighetene for gjenvinning i kommunene.

Kilder:
miljostatus.no
miljolare.no
Tro og tanke av Heiene, Myhre, Opsal, Skottene og Østnor

Hadithtolkning

Abo Dharr berettet: Profeten (fvmh) sa til meg: "Tro ikke selv den minste velgjerning er betydningsløs. Selv det å møte din bror med et smilende ansikt.” (Muslim)

Hvilken religion hører teksten hjemme i?
I islam.

Hvilken status har teksten i denne religionen og hvordan mener tilhengerne at teksten er blitt til?
Tekstsamlinga den er en del av, regnes som den andre viktige kilden i islam (sammen med Koranen), så teksten er veldig viktig. Det er fortellinger om hva profeten Muhammed sa og gjorde, og de brukes som rettesnor for hvordan muslimer burde leve.
Tilhengerne av denne religionen mener at det Muhammed sa og gjorde i sin levetid ble muntlig overført fra generasjon til generasjon før tekstene et par hundre år etter hans død ble samla og autorisert av mange forskjellige personer.

Hvem har skrevet teksten? Hvor og når ble den skrevet?
Muslim ibn al-Hajjaj skrev ned denne teksten. Han levde fra 817/818 til 875 og er en av de to hadithsamlerne som ble ansett som mest pålitelige. Muslim gjenga i underkant av 5000 fortellinger. Han levde i det som i dag er Iran, men reiste mye til Irak, Saudi-Arabia, Egypt og Syria, og derfor er det vanskelig å si hvor hadithen ble skrevet.

Hvordan var det samfunnet teksten ble til i? Hvordan gjenspeiler teksten disse forholdene?
Det samfunnet teksten ble til i baserte seg blant anna på handelsvirksomhet og jordbruk. Akkurat denne hadithen gjenspeiler ikke noe spesielt med disse forholdene anna enn at velgjerninger var viktige og ble verdsatt.

Hvilken litterær sjanger kan teksten plasseres i?
Det er nedtegnelser av det noen har gjort, men jeg vet ikke hva det kan kalles ut fra det.

Hvilken sammenheng står teksten i? Hva står like før og hva følger like etter?
Teksten står i ei samling med andre tekster av samme slag, men jeg vet ikke hva samlinga heter, eller hva som kommer før og etter.

Hvordan er teksten komponert? Hvilke deler består den av, og hvordan er disse delene satt sammen?
Hver hadith har to ledd; et ledd er lista over personer som har formidla teksta fra Muhammeds tid og fram til samleren, og det andre leddet er sjølve fortellinga. Først i denne delen beskrives ofte en konkret situasjon og så står det hva Muhammed sa og gjorde. I denne hadithen er det Abo Dharr som har blitt fortalt noe av Profeten (I den første delen av teksten). Deretter går det direkte til det Muhammed sa og til slutt står det i parentes at det er Muslim som har samla den.

Hva er de sentrale elementene i teksten? Finn viktige personer
Hvem som ble fortalt det og hvem som sa hva, og hva som ble sagt er de sentrale elementene. Profeten og Abo Dharr er viktige personer.

Hva er meningen med teksten som helhet?
At en ikke skal undervurdere en god gjerning sjøl om den kanskje virker liten, for den kan få positive konsekvenser uansett størrelse.

Hvordan kan budskapet forstås ut fra det samfunnet teksten ble til i?
Det kan forstås som ei oppfordring til å gjøre gode gjerninger og vise nestekjærlighet i alle størrelser.

Hvordan har teksten blitt tolket I religionens tradisjon og historie?
Akkurat denne teksten vet jeg ikke hvordan har blitt tolket, men hadithsamlingene som helhet blir tolket som ei rettesnor for hvordan en muslim kan leve.

Hvordan kan teksten tolkes i dag?
Den kan tolkes på samme måte som før, vil jeg tro. Velgjerninger er verdsatt uansett tid.

Kilder:
Islam.no
Tro og tanke av Heiene, Myhre, Opsal, Skottene og Østnor
wikipedia.org